1. mai tale 2023
Kjære alle sammen
Gratulerer med dagen! Om noen for et halvt år siden hadde sagt til meg at jeg skulle holde 1. mai tale hadde jeg faktisk ikke trodd de. Men livet gjør de underligste krumspring og her står jeg altså. Og det er jeg glad for. For det gir meg en anledning til å fortelle dere hvor viktige jeg synes dere er. Og å takke de som har jobbet for, og de som fremdeles jobber for, et anstendig arbeidsliv og for at Norge skal forbli et av verdens beste land å bo i. Arbeiderbevegelsen, både faglig og politisk, har betydd enormt mye for alle oss som er så heldige at vi bor her i Norge.
_____________________________________
Da jeg var 24 år, fikk jeg min første faste jobb. Jeg var nyutdannet og aleinemor. Jeg kan fremdeles kjenne på lettelsen jeg følte over å være i stand til å klare meg selv, ta vare på barnet mitt og den tryggheten en fast jobb gav. Denne arbeidsplassen ble jeg på i 28 år, et fantastisk fellesskap, gode kollegaer og spennende oppgaver; en meningsfull hverdag. Og det var der jeg møtte fagforeningen for første gang. Jeg lærte om rettigheter og goder som andre hadde kjempet frem for meg. Og jeg forsto hvor viktig det er å stå sammen - å være et fellesskap og hvilken enorm styrke som ligger i det. Jeg fikk betalt ferie, sykepenger hvis jeg var syk, sykt-barn-dager, det var begrensninger på antall ulempe-vakter og helgearbeid, det var orden på hvor mye overtid jeg kunne bli pålagt å jobbe, reiseregulativet var på plass og vi hadde flyttedag og barnehage- og skoletilvenningsdager. Alt jobbet og kjempet fram av en samlet arbeiderbevegelse over mange, mange år. Men disse rettighetene er under press, arbeidslivet er i stadig endring og noen må være vaktbikkjer, og det – det er oss alle. For vi må sørge for at vi har et arbeidsliv som er rettferdig, som gir mennesker mulighet til å klare seg selv økonomisk og der vi jobber mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.
_____________________________________
En av de viktigste sakene for Arbeiderpartiet og fagbevegelsen er hele faste stillinger til alle som ønsker det. Her burde det offentlige gå foran som en ledestjerne. Men paradoksalt nok er det i det offentlige vi har noen av de største problemene. For i det offentlige helsevesenet er deltidsstillinger utbredt, og det er flest kvinner i disse jobbene. Her på Tysnes skal Arbeiderpartiet sammen med fagbevegelsen, fortsette å jobbe beinhardt for at de som ønsker det skal tilbys hele faste stillinger. Tysnes kommune skal være en arbeidsgiver som tar dette på alvor. Problemer med å få turnuser til å gå opp og andre praktiske hindringer kan ikke veie tyngre enn muligheten for den enkelte til å ha en trygg og forutsigbar hverdag. Jeg vil at alle skal kunne kjenne på den tryggheten jeg følte da jeg var i stand til å ta vare på min datter og meg selv.
_____________________________________
Et anstendig arbeidsliv legger også til rette for at alle skal kunne bidra med det de klarer. Vi skal ha velferdsordninger som tar vare på oss dersom vi ikke er i stand til å klare å jobbe. Men, det er like viktig at de som kan bidra får lov til det. I min familie er det flere som er uføretrygdet. En har tilbud om varig tilrettelagt arbeid, og å se gleden hun har over å høre til et sted, skulle gå på julebord og reise på blåtur sier meg at det å høre til et fellesskap gjennom arbeid ikke kan verdsettes nok. Å kjenne på at du betyr noe, at du er viktig og verdifull og at noen har bruk for deg. Jeg håper at vi kan finne tiltak og ordninger for de som har falt utenfor det ordinære arbeidslivet, slik at de også får mulighet til å høre til i et fellesskap. I februar sendte regjeringen ut på høring et forslag om å innføre en ungdomsgaranti for de som står utenfor utdanning og arbeid. På slutten av fjoråret var nær 100 000 unge under 30 år registrert hos NAV, enten som uføretrygdede, arbeidsledige eller med nedsatt arbeidsevne. Våre ungdommer må få oppleve å være betydningsfulle, ønsket og viktige ressurser i samfunnet. Jeg møtte en gang en lærer som sa til meg; det verste du kan gjøre mot et menneske er å ikke forvente noe av det. Da sier du til dette mennesket at det ikke har noe å bidra med til fellesskapet. Vi har alle behov for å føle oss nyttig og verdsatt i et fellesskap, at noen er avhengig av nettopp deg og det du kan bidra med.
______________________________________
Men fagbevegelsen er også et globalt fellesskap. Og spesielt her i Norge, med kanskje de beste arbeids- og livsvilkårene i verden, har vi et særskilt ansvar for å stå sammen med resten av kloden i kampen mot utfordringer som klimaendringer, fattigdom og urettferdighet. Og verden står overfor massive utfordringer, der jeg mener klima- og miljøkampen er den aller viktigste. Det handler om solidaritet, fordi, som alltid, er det de med minst som vil føle det mest. Allerede 12. april passerte Norge sin «overforbruksdag», det vil si den dagen vi har brukt opp vår del av jordas ressurser for året. Det er på mindre enn fire måneder av året.. Et slikt forbruk kan vi rett og slett ikke fortsette med. Lokalt kan vi gjøre en forskjell, men da må vi trå til i fellesskap. Kommune, næringsliv, privatpersoner og frivilligheten. Ingen kan klare å løse slike utfordringer aleine. Vi må jobbe sammen for å redusere forbruket og for å ta vare på miljøet og for å bruke mest mulig fornybar energi. Vi må utvikle gode prosjekt, lære av andre, teste ut løsninger og tørre å satse. En omlegging fra lineær til sirkulær økonomi innebærer at vi skal bevege oss bort fra «bruk og kast»– og over til gjenbruk og ombruk. I dag blir nesten 98% av de materialene vi forbruker i Norge hvert år ikke tilbakeført til produksjon av nye varer. Skal vi sette oss mål? Ja, absolutt mener jeg. Hvorfor skal ikke Tysnes være en kommune helt i front på dette? Som kan vise andre hva som er mulig å få til? Ha visjoner? Klart vi kan!
______________________________________
Den internasjonale solidariteten, der man jobber med anstendige levevilkår, utdanning til alle og mulighet for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv blir nok ikke overflødig med det første. Jeg har også på denne dagen lyst å gi honnør til alle arbeidsgivere i landet vårt. Uten dem blir det ingen jobber. I dag feirer vi solidaritet og fellesskap, og håpet – håpet om at sammen skal vi få til å sikre alle enda mer trygget, muligheter og inkludering i fellesskapet. Fortsatt god 1. mai alle sammen!